Stamceller er fremtiden innen moderne medisin.»

Stamcellene og deres oppgaver

"Altmuligmenn" med spesielle egenskaper

Det finnes ulike typer av stamceller, som er klassifisert på tre forskjellige måter:

  • Klassifisering etter celletype
  • Klassifisering etter ontogenetisk alder
  • Klassifisering etter differensieringspotensiale

 

Klassifisering etter celletype

Klassifiseringen etter celletype handler om hvilke vev eller hvilke celletyper de udifferensierte cellene kan utvikle seg til. Derfor kan man for eksempel ikke danne et nytt ben eller en ny nervecelle av en blodstamcelle.

 

Hematopoetiske stamceller

Hematopoetiske stamceller – eller blodstamceller – er ansvarlige for dannelsen av blod, men har en meget begrenset levetid. I et voksent menneske skal det derfor daglig dannes ca. 200 milliarder erytrocytter (røde blodceller), 120 milliard leukocytter (hvite blodceller) og 150 milliarder trombocytter (blodplater).

 

Mesenkymale stamceller

Man kaller bindevevets udifferensierte stamceller for mesenkymale stamceller. De danner ben og brusk, men også muskler, leddbånd og sener. De finnes spesielt i navlestrengvev, også kalt Wharton’s jelly.

stammzellen-arten-aufgaben-fettgewebe-mesenchymal

Menneskets fettvev er rikt på både modne fettceller og voksne mesenkymale stamceller. Derfor er fettvev en verdifull stamcellekilde.

 

Nevronale stamceller

De nevronale stamcellene danner nerveceller og hjerneceller. Nevronale stamceller er særlig interessante for forskning på nevrodegenerative sykdommer, som demens eller Parkinson’s, men også ved traumatiske skader, som f.eks. slag eller alvorlige hodeskader etter en ulykke. Her forventes det i fremtiden at nevronale stamceller kan starte reparasjonsprosessen og dermed minimere skadene.

Klassifisering etter ontogenetisk alder

I biologien er ontogonese betegnelsen på utviklingen av et individ – fra eggcellen til den kjønnsmodne organismen. Med den ontogenetiske alderen skiller man mellom embryonale, føtale og voksne stamceller. 

 

stem-cells-types-tasks-ontogenesis

Embryonale stamceller finnes kun i den tidlige celledelingen etter befruktningen. De voksne stamcellene deler seg gjennom hele livet.

 

Embryonale stamceller

Embryonale stamceller finnes i begynnelsen av menneskelivet i den tidlige celledelingen etter befruktning. De er «mor til alle celler» og kan utvikle seg til alle celletyper. De eksisterer bare i en svært kort periode – nemlig under utvikling av blastocysten, som er fostertilstanden ca tre til fire dager etter befruktningen. Bruk av embryonale stamceller er etisk kontroversielt, og produksjon av slike celler er forbudt i EU-landene.

Voksne stamceller

Voksne stamceller fra benmarg og andre organer er kroppens «reservestyrker». De kan erstatte ødelagte celler, men kan likevel ikke utvikle seg til alle celletyper, slik som embryonale stamceller kan. De er heller ikke så vitale som stamceller fra navlestrengsblod, og bruken av dem er både kompleks, risikabel og dyr.

Stamceller fra navlestrengen

Stamceller fra navlestrengsblod er teknisk sett allerede voksne celler, men er likevel både yngre og mer potente. De klassifiseres som neonatale stamceller.

Den enkleste og etisk beste måten å utvinne unge, potente stamceller på, er oppsamling ved fødselen for deretter å oppbevare dem. Stamceller fra navlestrengen kan sikre deg og ditt barn en potensielt bedre medisinsk behandling i fremtiden.

 

5 gode grunner til å beskytte stamceller fra navlestrengen

  • Stamceller er verdifulle fordi de er kroppens byggesteiner
  • Stamceller brukes til å behandle alvorlige sykdommer
  • Stamceller har vært brukt til behandling mer enn 30.000 ganger
  • Stamceller matcher med 25% sannsynlighet perfekt mellom søsken
  • Stamceller kan revolusjonere fremtidens sykdomsbehandling

Klassifisering etter differensieringspotensiale

Klassifisering etter differensieringspotensiale handler om hvor mange ulike celletyper en stamcelle kan utvikle seg til. Stamcellene er tross alt ikke like. Det finnes nemlig et hierarki fra generalister til spesialister. Som en tommelfingerregel: jo raskere en stamcelle utvikler seg, jo større er differensieringspotensialet.

Omnipotente/totipotente stamceller

Omnipotente eller totipotente stamceller kan produsere en komplett organisme. Fra den befruktede eggcellen, den såkalte zygoten, utvikles fosteret via celledeling. De omnipotente stamcellene eksisterer kun i en kort periode i den embryonale utviklingen: Frem til blastocyst-stadiet, hvor alderen til embryoet etter befruktningen kun er tre til fire dager. Alle organer og vev dannes her. Cellene ordner seg i blastocysten. De ytre lagene danner den såkalte trofoblasten. Den danner fosterhinnen, navlestrengen og morkaken. De indre cellelagene danner embryoblasten, og derfra dannes mennesket.

 

stammzellen-arten-aufgaben-totipotente-stammzellen

Når eggcellen og sædcellen smelter sammen, utvikler zygoten seg ved celledeling til morula. Hos mennesker begynner denne fasen med 16-celles stadiet under embryogenesen. Fra befrugtningen til morula går det ca fire dager. I denne perioden er stamcellene totipotente, dvs de kan danne en helt ny organisme med fosterhinne, morkake og navlestreng.

Pluripotente stamceller

Pluripotente stamceller kan utvikle seg til alle celletyper, men kan ikke danne en helt ny organisme. Pluripotente stamceller er av spesiell interesse for stamcelleforskning og vevsmanipulering. I sistnevnte tilfelle er målet å skape nytt vev i tredimensjonale strukturer. På den måten håper man at skadde organer en dag kan erstattes fullstendig.

Multipotente stamceller

Multipotente stamceller kan dele seg til ulike celletyper i vevet. De hematopoetiske stamcellene produserer for eksempel alle komponentene i blodet, som erytrocytter, leukocytter og blodplater. Nevrale stamceller kan også utvikle seg til ulike celler i hjernen, men ikke lenger til muskler eller hjerteceller.

Oligopotente stamceller

Oligopotente stamceller er i stand til å utvikle seg til noen få celler i vevet. De bloddannende stamcellene er multipotente. De deler seg, og dattercellene kan deretter utvikle seg til myeloide stamceller eller lymfoide stamceller. Begge disse stamcelletypene er bare oligopotente. Fra myeloide stamceller dannes erytrocytter, granolucytter, blodplater og monocytter. Fra lymfoide stamceller dannes en del av immunsystemet – nemlig T-cellene, B-cellene og dreperceller.

Unipotente stamceller

Unipotente stamceller er de cellene med lavest differensieringspotensiale i hierarkiet. De kan kun utvikle seg til sin egen celletype. Et eksempel på unipotente stamceller er spermatogoniale stamceller. De befinner seg i testiklene, og kan kun danne sæd.