Stamceller - byggesteinene i livet

Hva er stamceller?

Stamceller er noe helt unikt. De er nemlig celler i sitt tidligste stadium. Det betyr at de kan lage kopier av seg selv og har potensiale til å utvikle seg/differensieres til mange forskjellige celletyper. Stamcellene er altså kroppens byggesteiner. Fra den første celle utvikler det befruktede egg seg til et helt menneske bestående av mer enn 200 forskjellige celletyper.

 

Stamceller utvikler seg til en rekke celletyper. Ved nydannelsen av celler og vev overtar stamceller viktige reparasjonsprosesser i kroppen.

Stamceller har tre spesielle egenskaper:

  1. Stamceller kan spesialisere seg. De er i stand til å utvikle datterceller, som kan dele seg og bli til spesialiserte celler. Slik bidrar de til oppbygning av nye blodlegemer, muskelceller, nerveceller eller beinceller.
  2. Stamceller er i stand til å fornye seg selv gjennom replikasjon. De kan dele seg, og dermed skape en kopi med de samme egenskapene.
  3. Stamceller er universalceller. De har enda ikke utviklet seg til celletyper med bestemte funksjoner.

Disse spesielle egenskapene gjør stamceller så interessante i forhold til regenerativ medisin og behandling av sykdommer.

Stamceller – allroundere til regenerasjon, spesialisering og reparasjon

 

Hver av de ca. 100.000.000.000.000 (100 billioner) cellene i kroppen til et voksent menneske kommer fra én eneste celle – nemlig den befruktede eggcellen. Fra den utvikler hele mennesket seg på bare ni måneder. Stamcellenes naturlige funksjoner er oppbygning, regenerering og reparasjon. Dessverre blir stamcellenes helbredende evner mindre potente allerede under fosterutviklingen, og fortsetter å reduseres gjennom hele livet. Derfor er det de unge og vitale stamcellene fra navlestrengen som er spesielt interessante i forhold til medisinsk bruk.

Stamceller kalles livets byggesteiner, fordi hele mennesket utvikler seg fra de aller første stamcellene"

I kroppen til en nyfødt baby befinner det seg utallige hardtarbeidende, potente og vitale stamceller. På bare ni måneder skaper de et nytt menneske fra en enkelt celle, som de senere hjelper gjennom hele livet, som en slags reparasjonsmekanisme.

På de følgende undersidene kan du lære mer om stamcellenes spesialiserte funksjoner, og om potensialet i stamcelleterapi.

 

Stamcelletyper og oppgaver

Er alle stamceller like? Nei, eksperterne kjenner til flere forskjellige typer, hver med sitt særlige potensiale, som du kan lære mer om i denne oversikten.

Generalist med spesielle egenskaper
Stamceller fra navlestrengen er multipotente, unge og upåvirkede

Stamceller fra navlestrengen

Stamcellene i kroppen eldes med oss og kan bli skadet av sykdom og miljømessige faktorer. Når det gjelder stamceller fra navlestrengen er situasjonen annerledes. De samles inn umiddelbart etter fødselen, og sendes via kryopreservering i biologisk dvale. Her eldes de ikke og beskyttes mot negative miljøfaktorer og sykdommer.

Stamceller kan lagres eller doneres

Navlestrengsblod er alt for viktig til å kastes bort. Derfor ønsker mange foreldre å ta vare på barnets navlestrengsblod for fremtiden. I noen tilfeller skal foreldrene også velge om de vil donere barnets stamceller, eller oppbevare dem privat til individuelt bruk. Vita 34 vil i løpet av 2017 kunne tilby foreldre en kombinasjonsløsning. Vi kaller det Vita Din&Min.
(Les mer på moderselskapets side, på engelsk.)

Privat oppbevaring eller offentlig donasjon?
Behandling med stamceller er ikke science fiction

Bruken av stamceller

Det er allerede gjennomført flere vellykkede transplantasjoner av stamceller som er oppbevart hos Vita 34. De har blitt brukt i behandling av kreft, som f eks leukemi og neuroblastom, ved blodsykdommer som aplastisk anemi eller beta-thalassemi, immundefekter som SCID eller Wiskott-Aldrichs syndrom, neonatale hjerneskader og barnerelatert type 1-diabetes. På verdensbasis pågår det tallrike kliniske undersøkelser, der det forskes på stamcellers egnethet til regenerering av skadet vev, etter ulykker eller ved behandling av kreft.

Visste du at...? -Interessante fakta om stamceller

Den russiske histopatologen Alexander Maximow oppdaget eksistensen av stamceller allerede i 1909, da han forsket på menneskets utvikling i fosterstadiet. Han interesserte seg for alle prosesser relatert til dannelsen av blod, og hans grunnleggende antagelser gjelder den dag i dag. Likevel var det først i 1961 at forskere fra Canada lyktes med å bevise at stamceller faktisk eksisterer.

I lang tid gjaldt følgende dogme i medisinen: Nervecellene i hjernen kan ikke fornye seg selv, og derfor kan man heller ikke tilføre stamceller til nervecellene. Først i 1998 innså man at det var feil. Da oppdaget den svenske vitenskapsmannen Peter Eriksson at det konstant dannes nye neuroner fra neurale stamceller i den voksne hjerne.

Der finnes forskjellige kilder til stamceller. Stamceller kan blandt annet utvinnes fra blod og beinmarg. Å utvinne stamceller fra navlestrengen er enklere og helt risikofritt. Her finnes det store mengder intakte stamceller i både navlestrengsblodet og -vevet. Fettvev er en annen kilde til stamceller, som det for tiden forskes intensivt på.