Nyhet fra

Parkinson: Med stamceller mot “skjelvelammelsen”

Siden 1997 avholdes verdens Parkinson-dag i hele verden. I Tyskland vurderer man antallet som rammes av sykdommen til å være 240.000 til 280.000 pasienter, i følge den tyske Parkinsonforeningen. Berømte pasienter er blant annet bokseren Muhammad Ali, skuespilleren Michael J. Fox samt kabarettisten Ottfried Fischer.

Den nevrodegenerative sykdommen Morbus Parkinson, som på folkemunne kalles skjelvesykdommen/lammelsen, ble beskrevet for første gang i 1817 av den britiske legen James Parkinson. Den hører til de kroniske sykdommene med et langsomt forløp. Litt etter litt dør hjernecellene i bestemte områder i hjernen, og ødelegger dannelsen av det livsviktige stoffet dopamin. Ved en tidlig diagnose kan sykdommen forsinkes ved hjelp av medisiner, men ikke kureres.

 

Parkinson-sykdommens symptomer og årsaker

Morbus Parkinson begynner snikende, og vanligvis først etter at man har fylt 50  år. De døende dopamin-dannende nervecellene i midtpartiet i hjernen innebærer en mangel av stoffet dopamin, noe som fører til de typiske symptomene ved sykdommen: Bevegelseslammelser, skjelving, muskelstivhet samt gang – og balanseforstyrrelser. Tilleggsymptomer kan være mage- og tarm-problemer, søvnløshet og psykiske lidelser, spesielt depresjoner.   Når disse symptomene oppstår for første gang er allerede mer enn halvparten av nervecellene døde.

En av årsakene til Parkinson er ved siden av genetiske faktorer også visse giftstoffer. Derfor er pesticider og stoffskifteprodukter fra muggsopp mistenkt for å være medfølgende årsaker til sykdommen.

 

Terapi og behandling av Parkinson

Terapien har først og fremst som mål å lindre symptomene, og dermed beholde og øke livskvaliteten til den rammede. Ettersom forløpet varierer fra pasient til pasient, og symptomene ikke er identiske, må behandlingen tilpasses individuelt til symptomene. Først og fremst legges det vekt på den medisinske behandlingen for å øke dopamin-tilbudet i hjernen. Da Parkinson forsterkes i løpet av tiden og effekten av medisinene derfor ikke lenger er så effektiv, må dosisen kontrolleres regelmessig, og ved behov tilpasses. I tillegg innsettes dessuten fysio- og ergoterapi som behandling. Hvis disse tiltakene ikke lenger er tilstrekkelige, består til slutt muligheten for en dyp hjernestimulering, et nevrokirurgisk inngrep hvor pasienten får implantert en såkalt hjerne-pacemaker.

 

Stamcelleforskning leverer nye terapier

Stamcellene i den menneskelige hjernen har evnen til å danne nye nerveceller. De er det store håpet i kampen mot nevrologiske sykdommer. For å helbrede Parkinson-sykdommen måtte stamcellene i hjernen, som enda ikke har overtatt en spesiell oppgave, motiveres til å differensieres i dopamin-produserende celler. Disse kunne dermed erstatte de døde cellene i hjernen hos Parkinson-pasienter, og sikre at det produseres nok dopamin igjen.

For å gjøre dette må man først avkode de kompliserte mekanismene som styrer utviklingen av disse cellene. Fra eksperimenter med isolert hjernevev er allerede noen gener kjent, som deltar i denne prosessen. For å kontrollere hvilken rolle disse genene spiller i den levende organismen, undersøker forskere genene til mus i et prosjekt som støttes av det tyske ministeriet for utdannelse og forskning (BMBF). Vellykket resultat: De klarte å oppnå dannelsen av ytterligere dopamin-produserende nerveceller ved å innbringe andre gener. Genene inneholder bruksanvisningen for to proteinmolekyler som aktiverer viktige skritt i denne utviklingsprosessen, som fra en nevron-stamcelle blir til en dopamin-produserende nervecelle. Nå ønsker forskerne å undersøke om de genetisk forandrede musene beskyttes mot Parkinson-sykdommen. Til denne undersøkelsen får de substanser som ved normale, genetisk uforandrede mus setter gang i destruksjonen av de dopamin-produserende cellene. Forskerne ønsker dessuten å finne ut av gjennom hvilke signaler disse genene aktiveres. Det mest interessante ved dette er signalstoffene som overvinner blod-hjerne-barrierene, og dermed kan gå over i hjernen fra blodet for her å stimulere dannelsen av dopamin-produserende nerveceller. Forskernes håp: Slike virkestoffer kan èn dag gis til Parkinson-pasienter som medisin. En ytterligere mulighet ville bestå i å fremstille dopamin-produserende nerveceller av isolerte stamceller i laboratoriet ved hjelp av identifiserte proteinmolekyler.

 

Celle-suspensjon til innånding

Hittil er stamceller blitt implantert til Parkinson-pasienter fra nevrologer via en operasjon i hjernen for å reparerer syke hjerneceller i dette området. Men en hjerneoperasjon medfører alltid flere risikoer. Dessuten tar det lang tid før pasientene kan rehabiliteres. Alternativt kan stamcellene gis via en infusjon. Eventuelt blir de værende igjen i kroppen, og når ikke lenger frem til hjernen. Forskere fra Tübingen har nå derfor utviklet en metode som er lite belastende til stamcellebehandling. I et forsøk ble de nødvendige stamcellene gitt via innånding av stamceller som svømte i en flytende væske – nesten som ved en nesespray. Denne metoden er svært lite belastende, den kan gjentas ved behov og har en gunstig pris. Hittil befinner den seg imidlertid fortsatt i testfasen.

 

Stamceller kan oppbevares ved fødselen – en livslang forsikring

Eksperter mener at i fremtiden vil hver syvende person være avhengig av sine egne stamceller en eller annen gang i løpet av livet, fordi anvendelsesmulighetene stiger kontinuerlig. En stamcelleterapi er for lengst ingen science fiction lenger, men har allerede i dag fått sitt gjennombrudd i den moderne medisinen Ved noen krefttyper hører den allerede til standardterapien. Stamcelleforskningen jobber videre med at også folkesykdommer som diabetes, hjerte-karsykdommer, spesielt hjerteinfarkt og slag, samt nevrodegenerative sykdommer som demens eller Parkinson kan behandles med stamceller.

Vita 34 har i mange år gått inn for at ethvert barn kan få et stamcelledepot direkte etter fødselen, og at foreldre kan oppbevare stamcellene fra navlestrengen. I nesten 20 år gir våre eksperter viktig oppklaringsarbeid på dette området, og informerer gravide, leger og jordmødre og svarer på alle spørsmål til temaet forebyggelse av navlestrengblod. Medarbeiderne fra kunderserviceteamet er der alltid for deg med svar og veiledning, fra mandag til fredag fra kl. 09:00 til 19:00 på det gratis telefonnummeret +45 70 25 71 21.