Nyhet fra

Med stamceller mot døvhet: Regenerasjon av hårceller ved ervervet tap av hørsel

Den 25. september er de døves dag.

I likhet med de andre år, avholdes de døves dag den siste søndag i september, i år den 25.09.2016. Aksjonsdagen, som for første gang ble avholdt i 1951 fra De døves verdensforbund (WFD – World Federation of the Deaf), har som mål å gjøre folk oppmerksom på de døves situasjon samt appellere for tegnspråk. Det danner avslutningen av den internasjonale uken til mennesker med tap av hørsel.

I Tyskland lever ca. 80.000 mennesker med hørselsproblemer. Blant fagfolk defineres døvhet som den fullstendige eller omfattende mangelen på hørsel Det medisinske faguttrykket heter Surditas (latinsk for døvhet). Grunnene til dette er svært mange. Leger adskiller medfødt døvhet fra ervervet døvhet.

 

Medfødt døvhet versus ervervet døvhet

Medfødt døvhet kan forårsakes av en meslinginfeksjon under svangerskapet, en Rhesus-inkompatibilitet samt arv, som imidlertid vanligvis forløpet autosomal-recessivt. Også noen syndromer som Usher – eller Waardenburg-syndromet kan være årsaker til medfødt tap av hørsel.

For å gjenkjenne denne innskrenkningen på et tidlig stadie, er det i Tyskland fast forankret å få tilbudet om en screening av hørselen til nyfødte (NHS). Dette har blitt tilbudt som forebyggende undersøkelse siden 2009 innenfor rammene av undersøkelsene som de tyske sykeforsikringene tilbyr. Allerede en til to dager etter fødselen blir hørselen til de nyfødte testet. Slik kan man stille en diagnose om en eventuell døvhet eller tunghørsel.

Det ervervede tapet av hørselen  må adskilles fra medfødt hørselstap. Her handler det hovedsaklig om en skade i det indre øret eller en skade på hørselsnerven. Dette kan enten føres tilbake til et trauma, hvor årsaken var en ulykke, et slag eller en hjernetumor. Mye støy kan også skade øret. Alvorlige sykdommer som Meningokokken-Meningitt (hjernehinnebetennelse), Encephalitis (betennelse i hjernen) eller tuberkulose (infeksjonssykdom) kan være utløsende årsaker for det ervervede hørselstapet. Men også angivelig harmløse barnesykdommer som meslinger og skarlagensfeber kan i alvorlige tilfeller også angripe det indre øret, og dermed nedsette hørselen betraktelig.

 

Tunghørsel rammer mange mennesker

Statistikker viser at ca. 16 prosent av befolkningen er rammet av tunghørsel. Det er tross alt nesten hver sjette tysker. På verdensbasis lider omkring 250 millioner mennesker av problemer med hørselen i det indre øret.

Rundt 98 prosent av mennesker med hørselstap har en rest-hørsel, slik at det lønner seg å bruke hjelpemidler som høreapparater og cochlea-implantater.

Viktig å vite: Å være døv betyr ikke alltid at man er helt døv. Rundt 98 prosent av mennesker som ikke kan høre har en rest-hørsel, slik at det lønner seg å bruke hjelpemidler som høreapparater og cochlea-implantater. Det er imidlertid avhengig fra person til person om de kan forstå samtaler ved hjelp av disse hjelpemidlene. Ved en tidlig fordring og forsyning kan små barn lære det normale språket, vanligvis i kombinasjon med tegnspråk.

 

Stamceller mot døvhet

Hårcellene i cochlea, høresneglen i det menneskelige øret, er ytterst spesialiserte, imidlertid også meget fragile. Støy, alder, infeksjoner, men også medisiner som sterk antibiotika og zytostatika kan gjøre at disse cellene dør. Annerledes enn ved fugler kan hårcellene dessverre ikke bare vokse ut igjen ved pattedyr. Konsekvensen: Tunghørsel i det indre øret oppstår. Forskere fra USA oppnådde nylig i et forsøk å forvandle stamceller til hårceller i det indre øret ved mus. Dette ga de døve dyrene en begrenset hørsel tilbake.

Ved letingen etter stamceller i det indre øret benyttet forskere fra Massachusetts Eye and Ear Infirmary i Boston egenskapene til gliacellene, som befinner seg i nærheten av hårcellene, og som kunne sikre noen av egenskapene til stamcellene. I prøveglasset kunne først undersøkes om gliacellene stimuleres kjemisk til differensiering. Dette var vellykket, da enzymet gamma-sekretase ble hemmet av et virkestoff, og dermed sperret for signalveien.

I neste skritt ble metoden testet på eksplanterte hørsels-snegler fra mus før undersøkelsen fortsatte i prøveglass med levende dyr. Ved musene brukte forskerne det oppdagede virkestoffet i Cochlea-væsken til dette formålet. En følge av dette var en økning av hårcellene. Disse hadde utviklet seg fra gliacellene. Ved hjelp av en hjernestamme-audiometri kunne forskerne dokumentere at de nye hårcellene faktisk var i stand til å oppfange hørselsignaler og lede disse signalene videre til hørselsnerven. Forskerne kan imidlertid ikke gi informasjon om hvilke utslag de individuelle hørselsfornemmelsene vil gi. De antar imidlertid at dyrene i det minste var i stand til å oppfatte høye lyder.

Inntil metoden kan innsettes som terapi for mennesker, er fortsatt en del forskningsarbeid nødvendig. Påstanden stemmer imidlertid forhåpningsfullt. Moderne høreapparater kan i dag riktignok forsterke lydtrykket i det indre øret. De er imidlertid avhengige av intakte hårceller i det indre øret. Hørselsproteser som cochlea-implantater er riktignok ikke avhengige av fungerende hårceller, men de behøver i det minste en intakt hørselsnerve, fordi lydbølgene formidles i dette tilfellet elektronisk i stedet for sensorisk.

 

Embryonale stamceller til regenerasjon av hørselsnerven

Forskere fra England gikk imidlertid et skritt videre. De ønsket ikke kun å regenerere hårcellene, men i fellesskap med dem også kultivere nervecellene som er festet til disse. Ettersom voksne hørsels-stamceller kun hadde potensialet for 25 replikasjonssykluser, og dermed ikke var en pålitelig kilde for stadig fornybare stamceller, benyttet forskere seg av embryonale stamceller i forsøket med mus. I cellekulturene klarte de å fremstille forløpere fra sensoriske hårceller samt de dermed kombinerte nervecellene. Forskerne implanterte de kunstig fremstilte cellene i hørselssneglene til ørkenrotter med nedsatt hørsel. Dyrene var etterfølgende under observasjon i ti uker. Man kunne dokumentere at nervene i museøret vokste, og etter fire uker begynte hørselen å forbedres. I løpet av undersøkelsens tidsrom kunne dyrene oppfatte stadig lavere lyder.

Også ved dette forskningsarbeidet er anvendelsen av mennesker et sted framtiden. De engelske forskerne benytter embryonale stamceller fra mus. Arbeidet med menneskelige embryonale stamceller er etisk høyt omdiskutert, fordi ved ervervelsen av de såkalte allrounder-cellene ødelegges embryoen målbevisst. Dessuten er embryonale stamceller meget delingsvillige, slik at det på lang sikt vil være en risiko for avstøtning samt en økt risiko for tumor. Det må derfor finnes et alternativ for anvendelsen ved mennesker. Dette kunne eventuelt være stamceller fra navlestrengblodet. Studier med pasienter som er rammet av mukapolysaccharidose kunne allerede dokumentere at evnen fra navlestreng-stamceller forbedrer hørselen til disse pasientene.

 

Stamcelleterapiens fremtid

Fremskrittene i medisinen er store, og fagfolkene er enige om at stamcelleterapien vil bli en fast komponent i den regenerative medisinen. Første vellykkede studier som beviser regenerasjonspotensialet til stamceller, er allerede avholdt ved hjerteinfarkt, slag og diabetes. I kreftbehandlingen har stamcelleterapien allerede vært etablert i flere årtier.

Eksperter mener at hvert syvende menneske i nær framtid vil komme til å behøve en terapi som baserer på stamceller en eller annen gang i løpet av livet. Vita 34 har derfor som mål å stille et stamcelledepot til disposisjon for så mange mennesker som mulig. Til dette er de unge og fleksible stamcellene fra navlestrengen spesielt godt egnet. De kan erverves umiddelbart etter fødselen. En unik mulighet, som i tillegg er smertefri og uten risiko. Få informasjon allerede i dag om fordelene til Vita 34-tilbudene til temaet stamceller fra navlestrengblod og navlestrengvev.