Nyhet fra

Fremtidens tannmedisin: Stamceller gjør at mistede tenner vokser ut igjen

Selv om ethvert barn vet: For at Karius og Baktus ikke skal ha noen som helst sjanse, bør man helst pusse tennene etter hvert måltid. Det kan likevel ikke alltid forhindres at karies og papprodusent oppstår en gang i løpet av livet, og tenner må derfor til og med noen ganger trekkes ut.

Forskere arbeider imidlertid allerede med at dette snart tilhører fortiden, og pasientene ikke lenger behøver en plombe, et implantat, en krone eller en protese, men rett og slett at tennene vokser ut igjen. I forbindelse med tannhelsens dag den 25. september ønsker Vita 34 å gi et overblikk over det aktuelle ståstedet på området tann- og kjevekonstruksjon via stamceller.

 

Hai og alligator – naturen som forbilde for tenner som vokser ut igjen

Alligatoren “unner” seg hvert år et nytt gebiss, og utskifter dermed tennene sine komplett cirka 50 ganger i livet Ved omkring 80 tenner som reptiler har i munnen, dannes det i løpet av årene mer enn 2000 til 3000 nye tenner. Utrolig!

Hos mennesker skiftes tennene ut bare èn gang: I en alder av seks til tolv år mister vi melketennene – den ene etter den andre. De tenner som forblir i munnen vokser deretter ut. Hvis disse en gang senere rammes av alvorlig karies eller parodontose, finnes det ingen erstatning fra kroppen. Imidlertid har også Homo sapiens sovende stamceller som har potensialet til å la nye tenner vokse ut på nytt.

 

Komplett nye tenner ved hjelp av stamceller

Ved universitetet i Tokyo våget man allerede å ta det neste skrittet etter den grunnleggende forskningen, og var i stand til å produsere helt funksjonsdyktige tenner. Det japanske forskerteamet fant en måte som gjorde at stamcellene kunne utvikles til såkalte tannspirer som kunne plantes i kjeven på mus. Det tok i gjennomsnitt 37 dager før en ny tann presset seg gjennom tannkjøttet. Etter 49 dager hadde den nye tannen kontakt til de nedre tennene, den hadde altså vokst ut. Dette var vellykket ved halvparten av forsøkene. Selv om den nye tannen adskiller seg optisk fra de andre tennene, var den helt funksjonsdyktig og belastbar, fordi den hadde alle de anatomiske detaljene. Ulempen ved dette var imidlertid at forskerne ble nødt til å arbeide med de etisk diskuterte embryonale stamcellene til sine forsøk.

 

Langsiktig mål er tannimplantater som er vokst fast i tannkjøttet

Forskere fra Columbia University i New York (USA) satser imidlertid på voksne stamceller til fornyelse av tannmateriale. Hvis pasienter mistet en tann, formet forskerne en modell av nedbrytbar polymer på grunnlag av et avtrykk av en gammel tann eller av bilder som ble fremstilt ved hjelp av computertomografi. Dette ble implantert i kjeven samt stimulert med vekstfaktorer, og lokket dermed voksne stamceller fra omgivelsene til den ødelagte tannen. De vokste fast til polymer-strukturen, og i forsøket førte de til nye tenner som var grodd fast i tannkjøttet

 

Stamceller fra huden til kjevebenet kan danne en erstatning

Også i Tyskland er man på området tannerstatning ikke uvirksom ved hjelp av stamceller. I et felles forskningsprosjekt til klinikken og poliklinikken for munn-, kjveve- og ansiktskirurgi (MKGC) og seksjonen Medizinische Werkstoffkunde und Technologie (MWT – Viten om medisinske råstoffer og teknologi) ved universitetssykehuset Tübingen i Tyskland, arbeider forskere på implantater som erstatning for ben i kjeveområdet. Her skal stamcellene innsettes. Stamcellene fra huden fra kjevebenet viser seg å være spesielt godt egnet, fordi de beholder sitt bendannende potensiale. På dette grunnlaget ønsker forskerne nå å fremstille etterretningsmateriale med biologisk aktive molekyler, og dermed sikre at stamcellene slår seg bedre ned, og umiddelbart deretter utvikler seg til en tann.

 

Kombinasjon av stamceller og 3-D-printere

Og også på Universitetet i Michigan (USA) satser man på kjevekonstruksjon ved hjelp av stamceller. En pasient som mistet flere tenner samt 75 prosent av kjevebenet på grunn av en ulykke, ble behandlet med stamceller, vekstfaktorer samt trikalsiumfosfat av legene. Etter bare fire måneder hadde kroppen til pasienten fylt opp kjeveområdet med opp til ca. 80 prosent biologisk intakt benmateriale. Dermed kunne medisinerne problemløst innsette implantater, og dermed øke livskvaliteten til pasienten enormt.

Trikalsiumfosfat innsettes forresten også ved 3-D-printere til modellering. I fremtiden kan man dermed fremstille skreddersydde strukturer som blant annet vil være en optimal tabell for steder hvor stamceller kan formere seg.

 

Det eneste alternativet er fortsatt å pusse tennene

Mange av forskningsarbeidene som er blitt presentert her er imidlertid fortsatt fremtidsplaner, fordi hittil kunne resultatene i laboratoriet kun oppnås når visse betingelser var til stede. Det lønner seg derfor fortsatt å pusse tennene grundig foran speilet både morgen og kveld – i hvert fall inntil stamcelleterapien har fått gjennombrudd som standardterapi.